Fødselshistorien min

FØDSELSHISTORIEN.

Lille Noah ble født 04-02-11, 4 uker før termin, på telemark sentral sykehus.
Han veide 3218g, var 49cm lang og hodeomkrets på 34 - Helt nydelig, perfekt!!

I svangerskapet var det mye inn og ut på sykehus av diverse årsaker.
På en av mine mange ultralyd undersøkelser, rundt uke 32.

Fant de ut at livmorhalsen min var kort og nebbet.
Hode var i tillegg langt nede, jeg ble lagt inn på føden med engang.

"Du kan føde når som helst"

I forkant hadde jeg fortalt at deler av slimproppen var gått,
veldig nedpress og "uforklarlig" vondter, som vist nok var kraftig kynnere.

Nervøse reiste vi opp på føden.

I løpet av oppholde der fikk jeg premature rier.
Jeg fikk rie dempende og lungemodningssprøyter.
Fikk stoppet "fødselen" Men hadde fortsatt mye vondt!!

Snørr og tårer dag og natt, nå var jeg sliten og lei.

I uke 34 bare måtte jeg hjem, jeg fant absolutt ikke roen på sykehuset.

De sjekket meg på ny og tross sengeleie hadde livmorhalsen blitt enda kortere.
Fikk nå komme hjem og ligge der isteden.
Fikk også beskjed om at hvis noe nå skulle skje
ville de ikke lengre prøve stoppe det.
'Du går nok ikke til termin' var det siste hun sa til meg.

Jeg skulle ringe om ting ble mer regelmessig.

Selv hadde jeg lite tro på at noe ville skje før termin.

Hjemme rigga jeg meg til på sofan, igjen!

Så lei av den sofan etter å stort sett ha ligget lang flat der i noen månender.
Der lå jeg da, med fortsatt masse vondt.

Syntes ikke det var noe forandring i vondtene fra jeg var innlagt på sykehuset.
Fortsatt lite søvn og masse tårer.
Nedpress,kynnere - noen så vonde at det var bare å holde seg fast!

Kom også litt blod nå.

Dagene gikk sakte og jeg syntes det var kjempe tungt å gå sånn.

4.FEBRUAR

Våkenet og ting var fortsatt dritt!
Hodepine,kvalme og alle de andre vondtene var også på plass.

Dette har plaget meg store deler av svangerskapet så reagerte ikke noe spesielt nå.
Tenkte at det hele føltes sikkert litt værre nå som jeg var så trøtt og sliten.

Hadde jordmor time kl 13:00.

Jeg ba Kristian sikkert hundre og ørti ganger
om å ringe og avlyse for jeg bare orket ikke.
Noe han ikke ville gjøre!

Jordmor fant protein i urin og høyt blodtrykk.
Ok tenkte jeg, hadde jo hatt det hele veien i perioder.
Ble sendt i taxi opp på føden.
Beltene ble igjen lagt over magen,
registreringen vist masse harde og hyppig kynnere..
Noe som heller ikke var nytt..

Etter å ha ligget der i over en time tok de igjen blodtrykket
og det hadde vist steget veldig, de ville ta en ny urinprøve.
Den slo ut med engang 3+protein. 

Lege måtte se på meg.

Alvorlig svangerskaps forgiftning.
Han kikka og styra og spurte om han kunne få undersøke meg.

"Se det ja, 3cm åpning, og nå tar jeg på hode hans"
Hjertet mitt dunket fort fort og tusen ting fløy gjennom hodet mitt.

Så sier han
"Vi må ta vannet"
Hjertet dunket ikke mindre da!

Skulle jeg bli mamma i dag!?!?

Helt sjelven..
Og fikk et aldri så lite "samenbrudd"
Jeg tror jeg sto rett opp og ned. Ristet og skalv.
Ikke hadde jeg gruet meg noe særlig i det hele tatt,
men nå - nå kom det! Ehhe Kristian ekhe, nå gruer jeg meg ehee"

Spurte pent om ikke jeg kunne få reise fort hjem og pakke en liten bag.
Turte ikke tanken på hva som hadde kommet med opp i bagen
om Kristian skulle ha pakket den alene.
Irriterte meg så for at ikke den bagen sto ferdig pakket hjemme,
hadde jo planlagt å gjøre det så lenge.
Fikk reise hjem om vi var kjappe!
Hjemme slang vi ting rundt oss begge to, så stressa!
Men vi fikk nå pakket med oss noe.

17:45
Ankommer vi sykehuset igjen med kommende mormor på slep,
vi blir vist inn på fødestue 2.
Får beskjed om å prøve spise litt - det gikk jo ikke!
Jeg var jo så spent i hele kroppen, men ikke lengre så redd.
Nå syntes jeg dette var kjempe spennende,
tanken på at jeg snart var "ferdig"
At jeg snart fikk se skatten vår, den var god!

Vi var med godt mot alle tre Kristian,mamma og meg,
tulla og tøysa innpå der og hadde det foreløpig ganske så festelig egentlig.
Litt redd for at det måtte bli keisersnitt men lille i magen var rolig og fin.

18:15
Blodtrykket blir tatt igjen 165/120.

18:20
Jordmor tar vannet og riene kom med engang!! 4cm åpning nå.
Jeg traska rundt inne på stua der i den lekkre store bleie trusa,
og med sykehustrøya på snei -skravla mi gikk i ett!!

19:05 
Riene virker regelmessig og hyppige,
Kristian får beskjed om å skrive ned når de kommer.

19:10
Trodde vannet gikk når jordmor tok det, men der tok vi feil!!
Jeg satt på sengakanten og litt fortvila forteller jeg at jeg tror
jeg sitter og tisser på meg og ler litt nervøst. Det rant og rant.
Fikk en sikkelig rie og da sa det splash utover hele gulvet.

Mamma ligger på gulvet og tørker, mens Kristian går ut for å snakke med jordmor.

19:15
Mens alle mann alle ligger på alle fire å tørker opp fostervann
kommer det inn en som skal ta blodprøv, i tilfelle epidural sulle bli aktuelt.

19:20
Vannet fosser igjen. Herregud nå måtte det vell snart være stopp!

20:30
Jordmor sjekker åpningen- fortsatt 4cm.

20:35
Prøver og ordne lystgassen som ikke fungerer som den skal!

20:50
Forbanna lystgass som sitter fast, får fortsatt ikke stilt på den.

20:55
Jordmor er innom for å sjekke hvordan den lille har det i magen, alt står bra til.
Jeg har hatt veldig vondt den siste timen, armer og bein var oppetter veggen.
Klarte ikke snakke så veldig mye fornuft nå, men jeg hadde så mye å fortelle der jeg lå.
Forferdelig irriterende, så mye jeg skulle sakt men fikk det søren ikke til.

Tenkte på alt mulig rart!

Vi hadde rukket og vært innom meny for å kjøpe med oss no godt.
Prøvde stadig og få i meg en liten sjokolade bit uten hell,

riene kom ca.hvert 3 minutt og murringen var der konstant.

Prøvde meg stadig på denne sjokolade biten, hehe.
Rakk aldri å svelge før riene kom!
Når jeg hadde en bitteliten "pause" var jeg så takknemelig og passet
på å fortelle alle hvor deilig det var og var regne positiviteten sjøl. 

Å ha pause er bedre enn å få morfin rett i åra asså mamma"
Faktisk..

21:55

Jordmor sjekker åpningen. Fortsatt 4cm, men mye mer moden.
Jeg trasker ikke lengre rundt innpå der nå nei.
Henger over prekestoler,senger, Kristian og alt som kan henges over.

Jeg har vondt!

Prøvde å fundere på hvordan en rie egentlig føles men fy fader.
Virkelig intense greier som en ikke engang klarer å ha litt kontroll over.
Nå var det virkelig mye "æææææH!;Ååwaha!!!

Pusting og pesing og banning-som ikke er likt meg.

Mamma sa satan i meg virkelig kom ut!

22:10
Prøver og komme meg over i fødesengen, det var fader ikke bare, bare med de her riene.
Fikk intravinøst siden det var viktig å få masse væske itilfelle epidural..

Vaktskifte.......
Hadde litt av en diskusjon angående kamera,

så vi fikk en dårlig start men det gikk seg til etterhvert...

22:15
Jeg vil veldig gjerne at de reparerer den forbanna lystgassen
"Dingsen" på veggen er i stykker!! (får ikke regulert)
Kristian og mamma prøver hardt for å få løsna på den når jordmor er ute...

22:25
Åpningen er nå 7cm!! Dette ser ut til å gå fort.

22:45
Nå er jeg temmelig desperat!!

Praten om at "Det her greier jeg ikke, det går ikke" er igang. 

Mamma og Kristian prøver å roe meg ned med hvor flink jeg er og hvor stolte de er av meg.
At jeg kommer til og bli verdens finest og beste mamma - men akkurat nå så driter jeg i det!

22:50
DET ER NÅ 9 CM ÅPNING!!
Jordmoren sier at dette er ikke vanlig for førstegangsfødene at det går så fort.

Hun var temmelig sjokkert over hvor effektive rier jeg hadde.

22:55

Jordmor skal ringe anestesi legen for å høre om det er noe jeg kan få mot smertene.

Det har gått så fort at de ikke rakk og epidural.
Jeg sugde tak i mamma og grov i måle sier jeg
"Jeg MÅ ha keisersnitt NÅÅÅ"!!
"Jeg vil ikke, vil ikke - jeg vil ikke likevell"
Retter meg sjøl fort. Stopper helt opp, sier stille og rolig

"Fy faen å dum, for det er lite tett og komme med nå lissom!"

23:05
Anestesi legen var opptatt med en ulykke, men skulle komme så fort han hadde anledning!!

23:10
Jordmor fester en "elektrode" på hode til lillegutt som skal overvåke å se at alt er bra -

Han har det helt topp!!- Værre med meg!

23:35
Hyler jeg ut !

HAN KOMMER,
NÅ KOMMER'N HAN KOMMER NÅ ALTSÅ"
Neineineinei hjælp, Så HJÆLP MEG DA!!!!"
Det ble full fart inne på fødestua, jordmor kommer løpende,

får litt sjokk når hun ser at han faktisk kommer og roper ut etter "hjelp"
Altså nå kom det mye rart ut av kjeften min, men en ting som

gikk igjen var min store frykt for å bæsje på meg.
"Jeg må bare ha en liten pause, kan jeg få pause!!"
Hadde jo kjent "presset" en stund.

Men det var vell 3 ordentlige heftig pressrier så var han ute.
Fytti for et press! Ville tilstander.

23:43

Lille Noah er ute, blir lagt rett opp på brystet mitt.

For en følese!! Gledes tårene trillet på både Kristian og meg. 

Vi var overlykkelige!

Jeg var heldig og fikk virkelig kjenne på kjærligheten.
Fra første sekund - han var min!

Pappa Kristian fikk klippe navlestrengen. 

Noah blir veid og målt og tatt med inn til barnelegen på intensiven for sjekk.
Pappa Kristian får bli med.

Inne på fødestua jobber vi på med å få ut morkaka,
jeg var så kaputt så veldig behjelpelig var jeg nok ikke.
Jeg var helt sjelven, jeg sjalv og sjalv.
Jordmor måtte ligge over magen min for å få den ut.

Jeg måtte sy bitte litt, ingenting på "utsiden" men lengre inn.
Hadde i tillegg fått en del rift.
Mamma, jordmor og barnepleier var inne på rommet når jeg sydde,

de snakket om hvor fort det hadde gått og hvor flink jeg var.

Neste gang måtte jeg komme inn med engang
jeg kjente antydning til noe som helst.

De var også voldsomt inponert over at jeg ikke
hadde hatt noe smertelindring i det hele tatt -

det var noe de sjeldent opplevde,
særlig i en så ung alder som meg.
De fleste da ba om å bli mest mulig dopa,
før de i det hele tatt hadde gitt det ett forsøk.

Hvertfall så forteller jordmor barnepleiern at lystgassen ikke var til og rikke på,
barnepleiern gikk bort for å se på den.
Skrudde lett på den og den var nå i drift igjen!
Lett som bare det.
Er'e ikke typisk!

Viste ikke om jeg skulle le eller grine men akkurat nå dreit jeg i hele lystgassen.
Jordmoren sa at vi kunne gi "bånn gass" på lystgassen nå mens jeg ble sydd,

jeg hadde vært så flink så jeg fortjente litt pause nå.
Så der lå jeg og ble sydd.

Lo og kom med et par tårer når vi snakket om
hvor fin og perfekt gutt jeg hadde fått..

Etter å ha ryddet bort alt griset,
kom Kristian inn igjen, med min pappa og min lillebror Christoffer.

 Der satt vi da stolt nybakt mamma og pappa.
Stolt mormor og morfar og ikke minst en stolt onkel
(som også pristerte og sovne på fødestua)

Nå fikk jeg endelig i meg den den etterlengta sjokolade biten også hehe.
Eneste vi manglet nå var vår alles nydelige lille Noah.

Vi måtte le av Kristian som plutselig ble lik bleik og satt foran
vasken og hivde i seg paracet og vann.

Stakkar nå blei det for mye for'n  haha.
Han hadde grua seg litt til selve fødselen,
men han var kjempe flink og var super god hjelp å ha med, virkelig!

Noah måtte bli på intensiven så pappa Kristian, mormor,morfar og onkel

fikk lov til å bli med inn dit å se han.
Jeg fikk hjelp av jordmor til å ta en kjapp dusj.
Etterpå ble jeg trillet ut, først innom nyfødt intensiven
for å hilse på min helt fantastisk nydelig Noah!

Deretter ble jeg trillet inn på barsel.

Inne på barsel var jeg kanskje 5 minutter før Kristian måtte hente rullestol til meg,

jeg ville være med Noah'n min så resten av natta tilbrakte vi med han der borte.

Da var fødselen overstått og jeg er nå mamma til verdens fineste (selvfølgelig)
Selv syntes jeg egentlig at jeg hadde en fin fødsel!

Kort-vond, men absolutt verdt det... .