Pcos: Min historie

Polycystisk ovariesyndrom.

Helt siden jeg var liten har jeg ønsket meg barn.
Sett frem til den dagen jeg skulle få bli mamma.
Samtidig gikk å følte, eller hadde fått det for meg at det kunne ikke jeg bli!
Ikke hadde jeg noen egentlig grunn til å tro det.
Følesen ble heller ikke mindre etter at jeg havnet i rullestol.













Heldigvis så tok jeg feil!
For jeg sitter her i dag med verdens nydligste lille gutt.
Da vi startet prøvingen ble jeg jo kjempe redd
for at jeg faktisk hadde rett, jeg kunne ikke få barn!?
Vi bestemte oss for å reise til lege for å prøve å finne ut av problemet.
Var veldig usikkre på om jeg i det hele tatt ville få noe hjelp siden jeg
fortsatt var ung. Ble henvist videre til gynekolog

Gynekologn hadde først en prat meg oss før han undersøkte meg,
og han kunne fort fortelle meg at jeg hadde pcos,
som er en vanlig tilstand for kvinner der hormoner løper løpsk
og er årsak til fysiske og psykiske plager-
pcos er en komplisert hormonforstyrrelse som påvirker
hele kroppen og har utallig påvirkninger på den
generelle helsetilstanden til kvinner.

Bilde er lånt fra google.

Pcos = flere (poly) væskefylte hulerom (cyster) i eggstokkene (ovariene).
Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon,
og jeg får ingen eggløsning eller en ubrukelig eggløsning.

Her kan du lese mer om pcos..

Legen bestemte at jeg skulle prøve en pergo kur 3 ganger.
Det hørtes ikke ut som om han hadde noen særlig tro
på at dette skulle fungere for meg, men vi skulle nå gjøre et forsøk.
Og om ikke skulle prøverør være neste steg for oss.

Først fikk jeg noe som heter provera.
Dette fordi jeg fikk svært sjeldent mensturasjon, kanskje 1 gang i året.
Provera er en form for syntetisk progesteron,
som ofte blir gitt til pasienter med amenoré
(manglende menstruasjon).

Så skulle jeg gå igang med pergotime kuren.
Kort fortalt så er pergotime et legemiddel for stimulering av eggproduksjon.
Brukes ved ufrivillig barnløshet som følge av manglende eggproduksjon.
Jeg fikk dobbelkur, og når jeg var ferdig med første runde var det
tid for blodprøver og testing.
Graviditet test måtte tas før jeg eventuelt skulle igang med rundt to.
Siden det ikke er bra og ta disse medisinene om jeg skulle vært gravid.

Lørdag 26 Juni  -
To streker, en sterk en svak med QuickRespons test.
Den var så svak at den holdt på å gå rett i søppla.
Dette hadde vi gjort før, alltid trist.
Og denne gangen hadde vi også litt ekstra håp.
Det var ikke før jeg lukket opp søppel skapet jeg
klarte og skimte en svak, svak strek.

Søndag 27 Juni -  
Tok en ClearBlue digital test og på testen poppet det opp GRAVID!



   Lykke! Det var nesten litt uvirkelig..


Tirsdag 29 Juni -
Hadde vi allerede vår første legetime.
Fikk litt informasjon om hva som skulle skjer fremover og helsekorte.
Tror det var først nå det gikk opp for meg at jeg var gravid!
"Mor: Camilla. Far: Kristian, sto det i papirene :)

Fortalte også legen at jeg hadde så vondt i magen,
verket og den sto ut som bare det.
Hadde jo hørt at man kunne bli litt oppblåst, men så ille da?
Han kjente på magen og jeg ble sendt vidre på haste time til en gynekolog.
Gynekologen ble nesten litt satt ut i den han tok ultralyd av meg,
masse væske og "rot" i buken.
Eggstokkene var tydelig overstimulerte 13-14 cm, normal størrelse er 2-3 cm.
Det var vist veldig sjeldent at man blir overstimulert av pergotime.

Det var for tidlig til å se noe, jeg var nå 4 uker og 4 dager på vei,
men slimhinnen var veldig tykk, så det var tydelig at det var noe på gang.
Gynekologen ville at en til skulle se på meg og sendte meg vidre til
fertilitets klinikken..Fikk time der allerede neste dag.

Onsdag 30 Juni -
Inne hos legen på fertilitets klinikken snakket vi en del om det at det var
ganske så mange egg som var slipt så sjansen for at det var fler inni der var
ganske stor sa han. Ja legen så nesten litt bekymra ut der han satt.
Jeg hadde hilst på denne legen noen dager føre på sykehuset da jeg var der
fordi en stor vanncyste hadde sprukket (forferdelig vondt!)
Og bli gravid nå kunne vær veldig uheldig siden så mange egg hadde slipt

Det var to ting som gjaldt nå, det var å passe på meg og passe på magen.
Litt snakk om om vi skulle ta bort vannet i buken eller ei, lot det være enn så lenge.
Igjen ble det tatt blodprøver og ny ultralyd.
Som igjen viste at jeg var kraftig overstimulert,
og han forsto godt at jeg hadde det vondt.
Vi skulle bli nøye oppfulgt vidre allerede til fredag skulle vi tilbake igjen.
Og om det skulle bli for ille eller skje noe nytt kunne vi
bare ringe direkte til sykehuset med engang.
Og klart jeg var nervøs etter at han begynte og snakke om
ikke bare to men mange babyer!

Fredag 2 Juli -
I dag trodde legen på fertilitets klinikken han kunne skimte en graviditet på ultralyden
og regnet med at neste gang kunne vi få se noe.
Blodprøvene i dag gjorde både legen og meg 10 kg lettere,
hvis det var fler der inne nå var det mest sannsynelig ikke fler en to!
Eggstokkene var fortsatt store og væsken strømte fortsatt rundt,
men valgte også denne gangen ikke gjøre noe.
Ny kontroll skulle vi få neste uke. 

Hadde kontroll både på Søndag 11 og Torsdag 15 Juli -
Nå på telemark sentral sykehus i Skien.
Nyhetene denne gangen var både gode og dårlige embryoet! Bare ett ;)   
Hadde det etter hva blodprøvene kunne vise helt perfekt!
Og alt lå ann akkurat som det skulle!
De dårlig nyhetene var at eggstokkene igjen hadde vokst og at det hadde kommet
enda mer væske i buken.
Han ville nå fjerne væsken så han ringte operasjonen
for å høre om de hadde utstyre som trengtes - noe som de ikke hadde.
(til vanelig gjør de slike ting på fertilitets klinikken som nå var stengt, grunnet sommerferie!
Men så begynte de å prate om hva de kunne gjøre for å få det til.
Men det var både gynekologen og jeg enige i at vi burde la være.
Så det som nå gjaldt var og drikke mye
og prøve å hvertfall bevege litt på meg hver dag.
Følge med på pusten som nå gikk for fort.
Dette er fordi de er redde for at væsken skal komme opp i lungene.
Nå fikk jeg også blodfortynnende sprøyter.

Tirsdag 20 Juli-
Måtte Kristian ringe sykehuset, jeg lå hjemme og hadde så vondt at jeg ikke
viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Vi fikk beskjed om og komme med engang.
Joda buken var fylt med væske og eggstokkene ar store.
Også sier hun det at....

 "jeg ser ikke noe foster, bare en tom fostersekk"


Jeg fikk sjokk og begynte og hyl skrike!!
Ikke klarte hun og svare på noen spørsmål heller.
Jeg skjønte jo ingen verdens ting. Kunne det bare forsvinne, sånn helt uten videre?

Ble lagt noen timer inn på gynekologisk avdeling for å se ann noen blodprøver,
se hvordan det sto til med blodverdiene pga. overstimuleringen.
Den var så som så, så jeg fikk reise hjem.
Men jeg var jo helt ødelagt bare gråt og gråt.
Skjønte ingenting!.

Leste på nett og fant ut at tom fostersekk var også kaldt "Blighted ovum".
Det oppstod når et egg befruktes, men noe er i veien med egget og/eller
sædcellen slik at et foster ikke dannes.
Allikevel dannes morkake, fostersekk, fostervann o.l.
Men altså ikke noe foster.
Ettersom det er forløperen til morkaken som danner hCG
vil man få positiv graviditetstest, og føle seg gravid på samme måte som ellers.

Onsdag 21 Juli-

Kristian ringte opp til sykehuset for å prøve få litt svar på ting.
Vi spurte etter gynekologen som kjente til meg.
Han beklaget så mye på avdelingens vegne.
Damen som hadde undersøkt meg hadde
kommet på kontoret hans tidlig og beklaget.
Hun hadde sett feil?
Hun hadde hun vært så stressa og ikke lest papirene mine sikkelig.
Det skulle ikke gå ann, tenk å si noe sånt uten og være sikker!

Blodprøvene jeg hadde tatt var helt korrekte etter hva de skulle være,
men for sikkerhets skyld skulle vi fremdeles ta de avtalte senere samme uke
for og se hvordan det stiger. Fikk også en ny ultralyd undersøkelse.

Tordag 29 Juli-
Nå hadde gynekologen "vår" fra sykehuset ferie så da ble vi sendt til
kvinne klinikken i Porsgrunn.
Etter episoden på sykehuset med "tom fostersekk" var jeg livredd.
Hjerte slo fremdels helt perfekt og vi kunne se et knøttlite vesen inni der,
som hadde det veldig bra! Selvfølgelig ble jeg kjempe glad..
Overstimuleringen  hadde forverret seg og blodprøvene jeg hadde tatt dagen
før var ikke så fine lengre så jeg ble lagt inn på
gynekologisk avdeling en natt for og få litt væskebehandling.

Lørdag 31 Juli?
Ringte legevakta hadde så voldsomme smerter i magen,
kjentes ut som alt vrengte seg.
Ble sendt vidre til sykehuset, hvor de tok en kort undersøkelse.
Det de kunne se var det samme som alltid.
Siden jeg hadde så fryktelig vondt.
Hadde de mistanke om at eggstokken hadde vridd seg og ikke fikk tilført blod.
Ble bestemt at jeg skulle bli operert så fort de hadde tid.
Med en gang jeg våknet på oppvåkningen våkenet jeg med en skrik -
fortsatt hadde jeg like vondt!
Eggstokkene hadde det vist bra de uten om størrelsen, som er lite å gjøre med.
Var ett par veldig store sprekkferdig cyster,
men pga fosteret ville de ikke brenne bort nå.

Kristian fikk ligge over alle nettene med meg på sykehuset.
Virket som gynekologene ikke viste helt hva de skulle gjøre.
Og nesten alle hadde forskjellig meninger,
så vi fikk forskjellig beskje etter hvert eneste vaktskifte omtrent.

Fredag 13 august-
Var jeg på Kvinne klinikken og fikk se det lille nurket vårt!
Lite vesen som lå og sprella som bare det
Fantastisk. Nå fikk vi se nurket så klart og tydelig,
virkelig sprella med armer og bein.
Bitte små tær og fingre var på plass.
Jeg var fortsatt overstimulert så fortsatte og bli godt fulgt opp.

September-
Har jeg mye vondt.
Legene sier cystene er store og ligger mest sannsynelig og irriterer,
kanskje klemmer på organene rundt.
Og de store eggstokkene kunne være veldig plagsomme når de var såpass store.

Uke 12.  

Fredag 1 Oktober-
Var det klart for ordinær ultralyd.
Som alltid før ultralyd var jeg spent og nervøs.
Det første som dukket opp på sjermen var to heler og en liten rompe og
mellom beina var det en liten tissefant. "Det er en gutt" sa gynekologen raskt.
Før han i det hele tatt spurte om vi ville vite kjønnet,
men det gikk veldig bra for nyskjerri som jeg er ville jeg selvfølgelig vite.
Vi begge to hadde gått med en følelse av at det gjemte seg en liten gutt der inne,
og det gjorde det jo. Ellers så var alt bare bra, helt frisk og fin liten baby.
Hjerte, lunger og andre organer var akkurat som det skulle være.

Dette innlegge ble lengre enn planlagt, var rart og sitte å se og tenke tilbake.
Men sånn hold vi altså på frem og tilbake på kontroller hele tiden.
Etterhvert fikk vi også ekstra oppfølging da det så ut til at den kunne
være en stor baby, truende svangerskaps forgiftning.
Ettehvert oppdaget de også kort og nebbet livmorhals.
Så hadde sengeleie fra uke 32. og  i løpet av sykehus oppholde
da fikk jeg premature rier, men som de klarte og få stoppet.

Uke 33.

I uke 36 så måtte lille gutt ut på grunn av alvorligsvangerskaps forgiftning.

Dere kan lese fødelshistorien min her. 

Fødselen gikk hvertfall veldig bra! :)
Jeg er mer skremt av svangerskapet enn av selve fødselen med tanke på en til.

Syntes det var 8 kjempe tøffe måneder,
hvor jeg mesteparten av tiden følte
meg ganske ubrukelig igrunn.
Var det ikke det ene så var det det andre lissom..

Det var fint og grusomt på engang.
Jeg bærte jo frem barn i magen, noe som jo er helt fantastisk!
Håper jeg bare var  uheldig med dette svangerskapet
og får et mye lettere nesten gang!
For jeg har lyst på en til om et par år.
Det ar helt klart verdt det, selv om det var tøft.

Også spent på hvordan det blir med nestemann med tanke på min pcos.
Jeg har hørt litt forskjellig. For mange så retter det seg etter at man
har fått et barn, her har jeg fortsatt en del plagsomme symptomer 
så har ikke så alt for høye forhåpninger.
Også hørt at  det kan bli vanskeligere og vanskeligere etterhvert som man blir eldre.
Men det problemet får jeg nesten bare ta når det kommer.

Har du noen erfaringer med pcos? 

Lysekrona er kommet opp!

    Lovet bilde av lysekrona når den var kommet opp.
    Og nå er den altså kommet på plass her.




    Det tok 14 dager fra den kom seg fra spiseborde og opp i taket.
    Hehe, og det er faktisk ikke så gæli til oss å være..
    Men nå henger den så fint og lyser opp i stua her.

    Jeg er veldig glad i og ta bilder, men jeg kan svært lite om fotografering.
    Og det å få et bilde her som du faktisk så at det var en lysekrone og ikke
    bare en stor lyskule på bilde, var hvertfall ikke lett for en amatør som meg.

    Det får bli som det blir når det ikke vart som det sku ;)
    Lysekrona er jeg hvertfall veldig fornøyd med.

Liten tur i byen, og hos frisøren for første gang!

For et vær! Det er jo bare helt nydelig.
Sommer tempraturer har det vært de siste dagene.
I morgen synker vist gradene, men kan nesten ikke henge med leppa
av den grunn for nå har vi virkelig hatt en mange flotte dager :)

I dag gikk Noah og jeg en tur ned til byn, satt der nede å delte en is i sola.
Lille gull var også innom frisørsalongen
og fikk stussa fjonene litt, hehe ble ikke store klippen.
















Litt shopping ble det også.
Hos kid var det 50% persienner og rullegardiner,
så da ble det en hvite trepersienner til alle stuevinduene
og en lyse blå rullegardin til Noah sitt rom.

17.mai tøy til Noah ble oså handlet inn i dag.
Og i år skal han ha på seg festdraken fra name it.
Blir så fin og flott atte.

Til meg ble det en lilla løper, en søt liten  harepus på kremmerhuset
og trollhassel jeg tenkte jeg  skulle prøve å pynte litt opp med.
Jeg hadde ingen påskepynt i det hele tatt fant jeg ut.
Har aldri pynta sånn voldsomt til påske.
Men bytter nå ut lys,duk og blomster i påskefarger.

Har du masse påskepynt fremme i påsken?

Nå tenkte jeg at jeg skulle tusle til senges.
I kveld fikk jeg slengt over gulvene og ordnet litt her,
så da er det også litt ekstra deilig å våkne opp i morgen tidlig.
Hvor lenge det holder seg så rent og ryddig er en helt annen ting.
Her må gulvene støtt og stadig vaskes over,
for de små hendene setter virkelig spor overalt! :)

Brett til tripp trapp stolen

Dere som har tripp trapp stolen fra stokke, har helt sikkert
allerede fått med dere at det finnes et brett som passer til stolen.

Men det kan jo godt være det er andre, som meg.
Som er litt trege til å få med seg sånt.

Derfor tenkte jeg at jeg kunne tipse om at det er å få
kjøpt brett som psser til stokke stolene her.

Når Noah fikk sin stol i desember var et brett virkelig noe vi savnet.
Og savnet ble bare strørre og større etterhvert som han vokste.
Spesielt med tanke på når han skulle begynne å prøve å spise litt selv.

Viste du at det fantes et brett til å feste på tripp trapp stolen?

På tur med gå-vogna si ♥

Når en liten mann skal ut å gå,
må han se seg for og passe på ♥



Pavlova

I dag har jeg laget og smakt pavlova for første gang!
New Zealand sin nasjonal kake.

Syntes den ble god. Sprø utenpå og myk inni,
virkelig smelter på tungen.
Også var den jo kjempe enkel å lage!

Ingredienser

• 6 stk eggehvite
• 2 ts hvitvinseddik
• 4 dl sukker
• 1 ts maismel
• 1 ts vaniljesukker

• 5 dl kremfløte
• 5 dl ferdig vaniljekrem
• 300 g friske bær

Fremgangsmåte

Forvarm ovnen til 250 °C,  men senkes til 100 °C i det bunnen skal inn.
Stekes i ca. 1 time.

På et bakepapir tegner du opp en sirkel på ca. 26 cm i diameter.
Visp eggehvitene til hardt skum i en helt ren bolle.
Ha i eddiken mens du visper.
Tilsett sukker, maisenamel og vaniljesukker litt etter litt i eggehvitene
mens du fortsatt visper.
Når massen er blank og smidig har du den på bakepapiret, innenfor sirkelen.
Sett platen nederst i ovnen og senk varmen fra 250 grader til 100 grader.
Stek bunnen. La den avkjøles og flytt den forsiktig over på fat.
Rett før servering vispes fløten tilsatt sukker til krem og blandes med vaniljekrem.
Pynt med frukt eller bær.

Denne oppskriften har jep  funnet  på klikk.no

Snickerskake!

Oppskrift på snickerskake

6 eggehviter og 5 dl sukker stivpiskes.

Så skal du blande inn 150g hakkede peanutter,
1 pakke kunust ritz kjeks, 2 ts vaniljesukker og 2 ts bakepulver.
Vend det forsiktig inn i marengsen.

Dette heller du over på en kledd langpanne, og smører det jevnt utover.
Inn i ovnen på 180 °C i 20-25 minutter. Avkjøl kaken.

Sjokoladeglasur

2 store melkesjokolade plater, av de jeg har prøvd syntes vi at
first price sin har blitt best faktisk.

Brekk sjokoladen i biter og legg det i vannbad sammen med 100g smør.
Når dette er smeltet. Pisk sammen 6 eggeplommer og 100 g melis,
for så å piske dette inn i sjokolade/smør blandingen.

Så smører du det utover den avkjølte kaken.
La den stå kaldt -stivne før oppskjæring.

Min kjære fyller 24 år ♥

GRATULERER SÅ MASSE MED DAGEN VENNEN ♥
Hipp,Hipp-Hurra! 

I dag har vi vært ute i hagen, i hele dag.
Fantastisk vær! Nyydelig har det vært i dag.
Til og med hatt besøk av et par sommerfugler på verandan.
Tjue pluss i skyggen og vind stille, regne sommeren!

Vi flyttet jo nå i januar.
Og her vi bor nå er det ikke gjort noe ute på mange år.
Så vi holder nå på å prøve å få det litt okei utenfor.
I dag har vi raket,klipt litt busker og trær.
Vasket,skrubbet og malt litt mur.

Det ser også ut til å bli mange fine dager ute fremover ♥

Er dere like heldig med været om dagen ?

Camilla (15) lam etter skoletur

Ja nå er det gått 6 år siden livet mitt brått ble veldig fornandret!

21. mars 2006 reiste jeg på skoletur med klassen min.
Lite viste jeg da at jeg skulle komme hjem igjen i rullestol.

Vi skulle til lifjell, der skulle vi grave snøhuler og sove i dem.

Å reise på tur var noe jeg likte godt.
Jeg gikk i en naturfagklasse,
noe som vil si at vi hadde en dag ute hver uke og en overnattings tur i ny og ne.

Jeg hadde en flott tur med klasen min, helt til kvelden kom.
Da begynte det. Ble våt og kald, jeg ga beskjed til
både lærere og studenter når de var på en siste rundtur
i snøhulene før det var natt.

Det var virkelig noe som ikke stemte, men det var null respons og få.
Ok, tenke jeg.  Jeg er ikke typen som sutrer og klager.
Når jeg hadde gitt beskjed, men ingen hørte meg så fikk jeg vel bare ha det sånn.
Natten kom og det ble bare værre og værre, vondere og vondere.
Beina mine dunket og "brant"!
Jeg klarer ikke helt beskrive følesen.
Til slutt føltes det ut som beina mine "brant opp".
Nå hadde jeg virkelig vondt!

Det siste jeg husker fra natten, var at jeg satt og sutrete fortvila for meg selv.
Følte meg helt vekke, jeg var helt rar. Mistet litt kontroll over meg selv tror jeg.
Jeg lå jo ikke alene i snøhulen, det var fire andre klassekamerater der.
Hvorfor jeg ikke vekte dem? Ja det lurer jeg også på.
Jeg husker ikke, men som sakt så er veldig mye av natten borte for meg.
Men mye søvn, det ble det ikke.

Så skulle vi pakke sammen å reise ned igjen. Fikk reist meg opp.
Wow, noe er galt! Jeg gikk på klosser, balansen var absolutt ikke på topp.
Husker jeg igjen sa i fra et par ganger.
Den ene gangen husker jeg godt at jeg
Jeg tror jeg jeg har fått frostskader eller noe jeg'
Uten at jeg hadde noen som helst anelse om hva det var.
Jeg følte meg også fortsatt veldig viosen og rar.

Vi skulle stå på ski ned fra lifjell,
noe jeg ikke fikk særlig godt til husker jeg.
Jeg lå bakerst, falt og falt. Det ble nok mer krabbing enn ski gåing.

I bussen på vei hjem følte det ut som beina mine "eksploderte"
Tror ikke jeg sa et kvekk på hele bussturen, men trøstet meg
selv med at nå var jeg snart hjemme.

Når vi var fremme ved skolen, ventet mamma på meg der.
Når jeg kom sjanglende ut av bussen med buksa på snei
reagerte hun nesten ved å bli irritert.
Er du full eller!? Se å få på deg buksa og gå ordentlig.
Tror ikke jeg sa særlig mye på bilturen hjem heller,
men så fort jeg kom hjem forsvant jeg inn på bade
for å sjekket ut føttene mine.
Skoa de satt bom fast, men når jeg omsider fikk dem
av satte jeg i med et lite hyl.
Beina var hvertfall dobbelt størrelse og med store blemmer.
Helt numme var de.
Viste ikke om jeg skulle le eller grine,
men jeg var jo også redd for føttene mine var virkelig ikke fine.

Vi fikk komme fort inn til legen.
Fikk ingen sko til å passe, men fikk tred på et par brødposer.
Hos legen ble vi sendt direkt til sykehuset.
Der kom lege etter lege inn for å se,
men de endte opp med og si at det var frostskader.
Husker godt mamma spurte hva som da skulle gjøres videre
og legen svarer kaldt Værstefall amputasjon.
Husker ikke helt hvordan jeg selv reagerte,
tror jeg var mest opptatt av å se på mamma som nesten så ut til å gå i gulvet.
Lammelsen i beina mine steg opp til knea i løpet av det første døgnet.
De første fem dagene har de tydeligvis ikke
legene fått med seg det at jeg faktisk ikke kjenner beina mine.
For på dag fem, kommer en lege inn og forteller at forstskadene
er under kontroll og jeg kan like godt ligge hjemme.

Telemark sentral sykehus. 2006.
Sliten og lei!!

Når han etterhvert forstår hva jeg sier blir jeg sendt rundt på
forskjellig avdelinger og på nytt undersøkt av flere leger. 

Jeg ble liggende på sykehuset i skien i flere måneder.
Uten at veldig mye gjort egentlig. 
Det var en tøff tid og et lite mareritt av et sykehus opphold.
En historie for seg selv.

Det var vel først etter en stund når jeg kom på rikshospitalet
de fant ut det var noe som de kalte disosiativlidelse.
Hode mitt hadde koblet ut beina mine totalt.
Noe som var/er fortsatt vanskelig å forstå for meg.

De neste årene ble noe tøffe år.
Jeg fikk lite hjelp til å håndtere min nye hverdag.
Igrunn ett kapitell for seg selv det også,
som jeg ikke går noe mer innpå akkurat nå.

Jeg var på flere opptreningssenter.
Men det var først i september 2009
jeg klarte å komme meg på beina igjen. Nesten fire år etter.
Veldig mange var usikkret på om jeg ville klare å gå igjen
siden det hadde gått såpass lang tid, men jeg klarte det jeg.
Jeg hadde lært meg å gå på nytt!

Catosenteret 2009.
På beina for første gang på noen år.

Følesen i beina mine er den dag i dag enda
ikke hundre prosent, men jeg er oppe å går som normalt.
Og det er jeg kjempe fornøyd med!

Jeg er fortsatt ikke kommet i jobb,
da jeg fortsatt sliter en del psykisk etter skoleturen i 2006.
Det har tuklet seg sikkelig til for meg, noen ganger føles det
ut som jeg har tullet meg så godt inn i det at det
virker umulig og få kommet seg ut av det igjen.
Men jeg skal bli bra!

Og det er akkurat det jeg jobber med nå, hver eneste dag.
Fordi jeg finner meg ikke i at det skal være som det er nå.

Se han kan gå!

I kveld er jeg veldig stolt mamma skal jeg si dere.
Noah har nemelig tusla rundt her i dag som bare det!

"Ja når de først begynner å gå så tar det ikke lange tiden før de løper rundt"

Men at det skulle gå så fort da?
Han tok sine 2 første skritt 2.juledag, men ingenting etter det. Null interesse.

Men plutselig i dag begynte lille tassen og tusle rundt.
Og jeg syntes han er rå flink til at det er første gang han går.
Ville trodd at han klarte 2-3 skritt avgangen for å ramle inn i armene mine.
Men neida, "full kontroll".
Han går rundt i stua, inn på kjøkkenet ut i stua.
Frem og tilbake. Kan stoppe opp plukke opp en leke for å så gå videre.

Se så flink han her!

Ignorer meg i bakgrunn.
Som de fleste hater jeg å høre meg selv, men må bare vise dere hvor flink han er.

Når jeg gikk ditt barn for første gang?
Tok det lang tid fra de første skrittene til de begynte å gå lengre turer inne?.

Jeg var litt tidligere ute enn Noah.
Både min bror og jeg gikk når vi var 9 måneder.
Noah er nå 13 måneder.

Nå blir det spennende å se i morgen om det fortsatt er like stas å gå eller om det igrunn kan være det samme med hele gåinga ;)

Plutselig var helgen over

Så var det søndag kveld og helgen er straks over.
Som alltid fyker den avsted i en heidundrene fart, dessverre.

Jeg går fortsatt bare hjemme med Noah.
Men jeg må jo si jeg syntes det er veldig koselig
når helgen kommer og vi er hjemme alle sammen.

Og er jeg veldig heldig er Kristian grei å står
opp først med lillegutt som virkelig er en liten morgenfugel.
Kjenner at de få minuttene ekstra på øyet
har jeg virkelig ikke vondt av!

Været her er fortsatt nydelig, så noen turer ut er
det selvfølgelig blitt, ellers har vi bare kosa oss inne.

I dag har det blitt både vaffler og marsipankake på oss.
Aldri hatt noen kjøkken maskin før,
men etter  jeg fikk Kitchen aid maskinen til jul så
har det blitt farlig enkelt og slenge sammen noe god på kjøkkenet.

Noah har i helgen også klart og knekt koden på hvordan han skal krabbe
ut av tripp trapp stolen!
Noe som har gjort at de siste måltidene har ikke bare hvert enkle.
Hvordan få han til å bli sittende i stolen?

Planene mine derimot. Om å male litt murer på utsiden
og gjøre klart til å få litt orden på hagen snart, har det ikke blitt særlig mye av.

Håper dere også har hatt en fin helg! :)

It's okey not to be perfect

Det tror jeg det er viktig at vi minner oss selv på noen ganger.
Jeg trenger stadig og minne meg selv på dette..

Det er veldig sjelden jeg blir virkelig fornøyd med ting jeg gjør.
Gjør jeg noe sitter jeg stadig vekk,
ja omtrent alltid igjen med følesen av at det ikke ble bra nok.
Det skulle vært sånn og sånn da hadde det vært "perfekt"
Og det blir slitsomt etterhvert
når du føler du aldri mestrer ting sikkelig.
Men jeg kan da ikke være verdensmester i alt!
Jeg kan ikke kunne alt her i verden.

Tror jeg trenger å tenke mindre.
Ta for eksempel; baker jeg en kake burde jeg klappe meg selv
på skuldra og gi meg selv skryt, den kake ble ordentlig bra!
I stede for å bruke unødvendig mye tid på å stå og finne feil.
Tenke på hvordan den burde hvert eller hvordan jeg egentlig tenkte den skulle bli.

Nei, jeg er og blir verdens beste for meg selv
og min sønn uansett ;)

Bær gullsløyfen ♥

Gullsløyfen er den offisielle sløyfen til barn med kreft over hele verden.
Støttet, godkjent og fremmet av hundrevis
av organisasjoner og behandlingssentre,
familie, venner og omsorgspersoner.








Støtteforeningen for Kreft syke barn har et håp om at
gullsløyfen skal bli like kjent i
Norge som de andre fargesløyfene er!

Bær en gullsløyfe du også, og vis at du bryr deg  ♥

Du kan kjøpe gullsløyfen her.

Blidfisen i badebalja!

Se på goingen min da!
Er det rart jeg er blitt helt tullerusk! ♥

Og nå om dagen er det jaggu godt jeg
har en liten gutt som elsker å bade,
for her i Porsgrunn har vi fortsatt et nydelig vær
og det må jo bare nytes fult ut!

Så nå når vi reiser inn for kvelden
ser ikke lillegutt ut!
Full og av søle og all verdens.
Hihi, han blir stor gutt og har ikke
lengre ro og tid til å sitte stille i vogna
og bare se, nå skal verden virkelig utforskes,
også gjerne smakes på!

Ny lysekrone til spisestuen!

I dag reiste mommo, noah og jeg ned til byen for å hente
den lye lysekronen jeg hadde bestilt.
Så nå gleder jeg meg bare til å få den opp!

Tror det blir veldig bra, vi har fortsatt ikke noe som helst lys i
spisestue kroken vår så det er litt stuslig der på kvelden.

Eller hos oss så er det fortsatt fantastisk fint vær
og jeg nyter det fult ut, koser meg sammen med guttene mine :)

Ser kjent ut ...

Hehe...

Dataen min forfaller ..

Pcen min og jeg er virkelig ikke venner om dagen derfor lite herfra.
For et par uker siden måtte laderen byttes ut, og i forje uke poppet det opp her
at batterie også er gåent.

Så fort laderen da detter ut av pcen så svartner det helt.
Det hjelper heller ikke da at den nye laderen er "to delt"/løs
og faller av hundre og ørti ganger!
Og jeg blir like irritert hver gang, hehe.

Knappene faller av en etter en,
og jeg oppdager stadig nye skallevanker..
Men jeg får nå gi den en sjanse til så venter nå på et nytt
batteri som burde være her om ikke lenge.

Men jeg ser den at jeg virkelig må sette i gang å
spare til en ny pc!...igjen.

Hipp. Hipp - Hurra!!

Gratulerer så mye med dagen
Iben Nicoline!



Tante Ibeline, min lille søster fyller 7 år i dag,
Hipp Hipp, Hurra!

Hentet pakke på posten!

Klærene jeg bestilte på PompDeLux var kommet! WOoho!

- Veldig fornøyd med alt sammen :)  

Ny vår/høst dress

I dag måtte jeg avgårde for å finne en dress som som ikke var
alt for varm og som funket til å krabbe litt ute med.
Vinterdressen begynner og bli litt varm og det blir fort kjedelig og bare
bli sittende i vogna å se eller bli sittende på varandan, her må det utforskes!

Da ble det en SoftShell vår/høst dress fra name it, som jeg syntes var fin.
Så da prøver vi den, kommer nok til å funke helt flott for han.
Vanntett, vindtett og den puster så det er bra ;)

Vi måtte jo få testa den nye dressen også da,

været var det i dag heller ingenting og si på!
Fikk også trillebår,bøtte,rake,spade og litt sånn stæsj.
En trøtt liten gutt på bildene her, men det var litt morro også da ;)

Noah leker borte bø- titt tei med pappa på gulvet.
Såå morro! Borte-bø er hyper morsomt om dagen.
Han tar helt av. Gjemmer seg bak gardiner,tepper,blomster
alt mulig og spretter frem med et "titt", hehe lille søtingen.

Ble en ny bok i dag også.!
"Hør på oss! Plask!Plask!"
Noah har fått en bok sånn inni mellom og merker
at det blir mer og mer stas, spesielt bøker
med lyder,eller hvor han kan løfte på klaffer,
kjenne på forskjellig overflater og lignende.
Se på andre babyer i bøker er også veldig morro :)




Noen som har en fin bokklub og anbefale oss ??

En tur på sykehuset.

Da var jeg hjemme igjen fra et lite sykehusetbesøk.
Natt til tirsdag ble jeg hentet i ambulanse her hjemme.
Hadde lagt meg, men så fikk jeg plutselig så forferdelig
vondt at jeg klarte ikke bevege en finger omtrent og bare lå og sutra.

Kom frem til sykehuset, og fant ut etter en stund at årsaken
var blindtarmen og galleblæra. Så da ble det operasjon for å fjerne både
blindtarm galleblære.

Kikkhull operasjon. (bilde er lånt fra google)

Nå er jeg hjemme igjen.
Magen er øm og sår, naturligvis.
Så har jeg også fått sikkelig luftsmerter
i nakken og skuldrene, og det er helt sinnsykt vondt!
Sikkelig plagsomt. Vil lissom ikke helt slippe,
men det blir bedre og bedre så det lover godt.

Mens jeg var på sykehuset var det også første gang
Noah sov borte fra mamman sin.
Første natten var han hjemme med pappa og andre natten så
var han på overnatting hos mommo,moffa og onkel doff.
Og det hadde vist godt kjempe bra :)

Det som jeg syntes er vanskeligst nå er at jeg ikke klarer
og herje, leke og mosekose den lille gullungen min sånn som jeg pleier.
Men det går nok fort over det her, er alt mye bedre i dag.
Kristian blir hjemme et par dager,
siden jeg ikke får være alene med Noah eller løfte han.

Så er det jo 1.mars i dag og våren er offisielt i gang!
Fikk ikke til begi meg ut på noen trilletur i det nydelige været.
Men vi pakket med oss lekekurven ut på varandan og kosa oss der!
Fant også et lite vårtegn langs hus veggen ;)